Lavere sykefravær med aktivitetskrav

På vårparten i 2014 falt sykefraværet brått i Hedmark. NAV hadde tatt i bruk en lite brukt regel for langtidssykemeldte. Det ga umiddelbart resultater, skriver idébanken.
Publisert: 10.08.2015Del:
Sykefraværet i Hedmark lå i mange år godt over landsgjennomsnittet. Som det første fylket startet de å praktisere et aktivitetskrav for sykmeldte. Øyeblikkelig sank sykefraværet ned til landsgjennomsnittet og har fortsatt å ligge på det nivået. Nå ønsker andre fylker å følge etter Hedmarksmodellen og børste støvet av det over ti år gamle aktivitetskravet i folketrygden.
 
Aktivitetskravet som ble glemt
Aktivitetskravet ble først innført i 2004. Kravet sier at den sykmeldte skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig og senest innen åtte uker for å få rett til sykepenger.
I Hedmark er de litt romsligere. Der er kravet tolv uker. Gyldig unntaksgrunn til kravet er for eksempel det å være for syk til å oppholde seg på jobben, eller at arbeidsplassen ikke har mulighet til å tilrettelegge for en gradert sykmelding.
 
Kravet ble oversett
Da regelen ble innført første gangen, for vel ti år siden, sank sykefraværet markant. Forskerne er enige om at det var aktivitetskravet som førte til nedgangen. Etterhvert ble aktivitetskravet gradvis glemt og effekten forsvant.
I 2012 evaluerte NAV Hedmark kvaliteten på sykefraværsoppfølgingen i fylket. Den viste at aktivitetskravet i liten grad ble praktisert. De fant også andre mangler i oppfølgingen av sykmeldte:
• Legene dokumenterte ikke godt nok unntaket fra aktivitetskravet
• Oppfølgingsplanene fra arbeidsgiver var ofte mangelfulle
• NAV-kontorene vurderte svært sjelden aktivitetskravet ved åtte uker.
 
Størst nedgang i Hedmark
I begynnelsen av 2013 ble bare tre prosent av hedmarkingene varslet om at de måtte over på gradert sykmelding for å få sykepenger etter åtte uker. Noen måneder senere var dette steget til førti prosent.
En forskningsbasert undersøkelse fra NAV (Arbeid og velferd nr. 3, 2014) viser en klar årsakssammenheng mellom oppfølgingen av aktivitetskravet og den markante nedgangen i sykefraværet i Hedmark i 2014. Reduksjon i sykefraværet gjaldt både for menn og kvinner.
Selv om aktivitetskravet vurderes ved åtte uker, har det betydelige effekter på gradering og friskmelding også i ukene før. Effektene er sterkest for sykemeldte med psykiske lidelser, heter det i rapporten.
 
Godt forberedt omlegging
Undersøkelsen viser at tiltaket har påvirket fastlegene til å friskmelde tidligere og gradere mer. Men også de sykmeldte er innforstått med den nye praksisen.
Før Nav gjenopptok aktivitetskravet i 2013 la de stor vekt på å informere befolkningen og aktørene i sykefraværsarbeidet. Kronikker og oppslag i lokalaviser fortalte om endringene. NAV Arbeidslivssenter informerte arbeidsgivere spesielt og NAV samarbeidet med legeforeningen om informasjonen til legene.
 
Vurderer hver sak nøye
Vurderingen av aktivitetskravet skjer i et samarbeid mellom saksbehandler, en kompetanseveileder og en rådgivende lege. Legen vurderer de medisinske opplysningene og hjelper til med å lage spørsmål til sykmelder eller arbeidsgiver. På noen møter deltar også psykologer fra NAV Arbeidsrådgivning når slik kompetanse er nødvendig.
 
Suksessen i Hedmark
Det er antagelig flere faktorer som har ført til at Hedmark har lykkes med å praktisere aktivitetskravet. Samarbeid mellom leger, psykologer og saksbehandlere i NAV er én viktig faktor. Den gir trygghet for at beslutningene er riktige. En annen er at aktivitetskravet er kjent i befolkningen generelt og blant sykmeldte og arbeidsgivere spesielt.
Undersøkelsen viser at det er svært sjelden at arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilrettelegge for en gradert sykmelding. Samtidig er det ytterst få som har mistet retten til sykepenger fordi de ikke ønsker gradert sykmelding, selv om arbeidsgiver kan tilrettelegge.
 
Kilde: Arbeid og velferd nr. 3, 2014 og idebanken.org