- Menneskene er våre verdier

– ”Det er alltid mennesker i det”. Det er menneskene i ISS som er våre verdier, sier HMS-leder Beate Furulund og siterer konsernsjef Hans John Øiestad. 
Slik tenker også andre ledere og verneombud i ISS. Verdiene er gode å ha med seg når de skal håndtere atferd som bekymrer, skriver Idebanken. 
To gode hjelpere
Trygve Fredrik Myhren fra Akan og André Glomsvoll fra bedriftshelsetjenesten Unicare er to gode hjelpere for ISS. Den siste tiden har de holdt samtaleverksted for ledere og verneombud om den nødvendige samtalen, om å forholde seg til atferd som bekymrer.
Det som bekymrer kan for eksempel være når kolleger trekker seg mer og mer tilbake og isolerer seg. Eller de er stadig uvanlig trøtte. Tegnene er mange på at noe ikke er som det skal.
– Psykiske helseplager, rus og avhengighet kan ha ganske like symptomer. Det er ikke alltid godt å si hva som kommer først og er årsaken, sier Myhren.
En nokså vanlig strategi når noen sliter, er å late som ingenting eller å vente og se om situasjonen går over av seg selv.
– Det er lite smart. I ISS gjør de ikke det lenger. De tar tak i situasjonen, sier Myhren med et smil.
– Det er viktig at lederne fanger opp rus og psykiske problemer før barna gjør det. 
André Glomsvoll, Unicare.
Trygve Fredrik Myhren, fra Akan, er en viktig bidragsyter i arbeidet med den vanskelige samtalen i ISS.
Saklige vurderinger
Myhren legger vekt på at lederne bør forholde seg mest mulig objektivt til det de ser eller får meldinger om.
– Lederen skal ikke spekulere eller dømme. Det viktigste er å holde seg til fakta og observasjoner og ikke lukke øynene for det som skjer. Jobben er å gi tilbakemelding på dette, men ikke forvente innrømmelser eller erkjennelser fra den det gjelder. Lederen må holde fast i bekymringen så lenge den er der. Ofte må det flere samtaler til.
I Samtaleverkstedet blir ledere og verneombud enige om hva de skal gjøre, for eksempel hvis de skulle kjenne alkohollukt eller observere atferd som bekymrer. Å være enig her gjør det mye lettere for dem å gripe inn i en reell situasjon.
– Det er viktig at lederne fanger opp rus og psykiske problemer før barna gjør det, sier André Glomsvoll og legger til:
– Arbeidsplassen er i posisjon til å gjøre noe. Derfor bør de også gripe inn så fort som mulig.
Arbeidsgiver må være oppmerksom og være tidlig ute med å gjøre noe når ansatte har problemer, mener André Glomsvoll i bedriftshelsetjenesten Unicare.
En del av IA-arbeidet
Ledere i ISS er godt trenet i å følge opp ansatte som sliter med helsa. Det skjer i et gjennomarbeidet system i sykefraværsarbeidet. Å håndtere bekymringsmeldinger blir en del av dette etablerte systemet.
– Vi har hatt stor nytte av IA-avtalen, forteller Beate Furulund.
ISS ble IA-bedrift (Inkluderende arbeidsliv) i 2003. Sykefraværet lå da på 16-17 prosent.
– Nå ligger vi på 7 prosent. Med tanke på at vi har mest manuelt arbeid, er dette bra. I år har vi som mål å se 6-tallet.
I følge Furulund har bedriftens gode rutiner mye å si for det lave i sykefraværet. Det er et system som alle ansatte og ledere kjenner.
– Med ca. 9000 ansatte fra 120 nasjoner er vi nødt å være tydelige og ha enkle og klare rutiner og systemer å gå ut ifra. Ved ansettelsen får alle informasjon om hvordan vi gjør det her og lederne er flinke til å følge opp, sier hun.
At lederne skal følge opp bekymringsmeldinger er dermed en grei rutine å få på plass.
– Det er en naturlig del av IA-arbeidet vårt, sier Furulund.
– Lederen skal ikke spekulere eller dømme. Det viktigste er å holde seg til fakta og observasjoner og ikke lukke øynene for det som skjer.
Trygve Fredrik Myhren, Akan
 
Rutinene må være godt kjent i virksomheten. Det er en forutsetning for å lykkes med IA-arbeidet, mener Beate Furulund, HMS-leder i ISS.
Forankret i ledelsen
Trygve Myhren er rådgiver og kan se bedriften utenfra. Han merker at her er systemene i orden.
– Ja, det merker du ganske fort. De gjennomfører slik de bestemmer seg for. De har handlingsplaner, aktivitetsplaner, frister, ansvarlige og de er flinke til å evaluere.
Samtidig merker han verdiene og omsorgen som ligger bak det systematiske arbeidet.
– Konsernsjefen og divisjonsdirektørene er over gjennomsnittet engasjert i hvordan de ansatte har det. Det er også direktørene som ønsker at vi og bedriftshelsetjenesten har samtaleverksted med ledere og verneombud. En ledelse som er engasjert i medarbeiderne er gull verdt.
Dette kan andre virksomheter lære
Trygve Myhren og André Glomsvoll peker på noen punkter som gjør ISS til en inkluderende arbeidsplass:
Lederne kjenner sine medarbeider og griper inn tidlig hvis noe bekymrer.
De følger opp psykiske helseplager, rus og avhengighet som en del av IA-arbeidet.
Alle ansatte med hyppige korttidsfravær får spørsmål om rus og avhengighet.
Alle ansatte er kjent med rutiner og rusmiddelpolicy og vet hvordan de gjør det i ISS.
Kilde og bilde: Idebanken.org