Dette kan holde flere rusavhengige i jobb

– Også deprimerte kan få tilbakefall. Å klandre dem for tilbakefallet og kreve at de skal ta seg sammen, ville være urimelig. Men det er slik rusavhengige altfor ofte blir møtt, sier Sverre Nesvåg (bildet), forskningsledere for rusforskningen ved Stavanger Universitetssykehus.

For mange holdes utenfor

Nesvåg står bak en ny undersøkelse blant rusavhengige. Den viser at 40 prosent i gruppen ikke er i jobb. Halvparten av disse kunne vært i jobb dersom de ble fulgt opp på en bedre måte enn i dag. Dette tilsvarer rundt 10 000 personer, skriver idebanken.no. 

– For å lykkes må vi få større åpenhet rundt det å være rusavhengig. Hvis en kollega er rusavhengig, må det være kjent og akseptert på arbeidsplassen. Da blir det lettere å gjøre avtale om hva som skal skje ved et eventuelt tilbakefall.

Ser begge sider av grensa[– Vi kan ikke legge alt over på arbeidsgiverne. Systemet rundt må også fungere. NAV og forskningsinstitusjoner kan være til god hjelp, sier Nesvåg.]
– Vi kan ikke legge alt over på ar­beids­gi­ver­ne. Sys­te­met rundt må også fun­ge­re. NAV og forsk­nings­in­sti­tu­sjo­ner kan være til god hjelp, sier Nes­våg.På arbeidsplassen gjelder det å ha to tanker i hode samtidig. Den ene er kravet om at alle skal være edru på jobb, og rus er ikke gyldig fraværsgrunn. Den andre er at rusavhengige trenger å bli forstått og tatt hensyn til. Nesvåg peker på utfordringen.

– Mange er usikre på hvor grensen går. Men personer med en etablert rusavhengighet har et eget forhold til rus som en må ta med i regningen, sier han.

Nesvåg mener at reglene på arbeidsplassen ofte er for strenge og lite tilpasset de rusavhengige.

– I dag kan tilbakefall med påfølgende advarsler være legitim grunn til oppsigelse. Tenk om folk med andre psykiske lidelser skulle bli møtt på samme måte. «Vi aksepterer ikke deprimerte mennesker her». Det ville vært grovt. Men dette opplever rusavhengige altfor ofte.

Avhengighet er et psykisk problem

Nesvåg mener mye ville vært enklere hvis rusavhengighet ble betraktet mer likt andre psykiske lidelser. Han legger også vekt på ingen er et fullstendig offer for lidelsen.

– Dette er ikke rene mentale lidelse. Det finnes mestringskurs der de som har en slik lidelse, kan lære å takle den. Dette gjelder for rusavhengige som for en rekke andre psykiske lidelser.

Han peker på at det er mange grader av rusavhengighet. Noen kan bli invalidisert og miste arbeidsevnen. De aller fleste beholder arbeidsevnen, men kanskje med noe høyere risiko for tilbakefall og sykdomsperioder.

– Ledere og kolleger som forstår og støtter opp, vil være til stor hjelp. Da vil de se etter andre løsninger enn å avslutte arbeidsforholdet.

Etterspør interesserte arbeidsgivere

Nesvåg mener det trengs en mer samkjørt støtte rundt lederne og de rusavhengige. Han sikter til hvordan fagmiljøer i helsesektoren, i forskningen og i NAV kan fungere bedre sammen.

– Lederne må orke å gjøre en innsats, men da må de ha noen å støtte seg på og lære av.

Han etterlyser virksomheter som våger å ansette rusavhengige.

– Vi ønsker å utvikle støtteapparatet i tett samarbeid mellom arbeidsplassene, hjelpeinstanser og forskningen. Å gi direkte støtte til den rusavhengige på arbeidsplassen, gir langt bedre resultater enn opptrening utenfor.

Nesvåg peker spesielt på en modell for individuell jobbstøtte, (IPS-modellen). Den har vist seg å være svært effektiv. Modellen går ut på å fordele ansvar og oppgaver mellom personen, arbeidsgiveren, støtteapparatet og NAV.

– Å jobbe etter IPS-modellen vil kunne holde langt flere rusavhengige i jobb. Å jobbe med utgangspunkt i arbeidsplassen er nøkkelen.

Kilde: idebanken.no